Stedsnavn

Stedsnavn har flere funksjoner. De formidler et mangesidig bilde av eldre generasjoners erfaringer og innsikt i samspillet mellom menneske og natur. De er således en verdifull lokalhistorisk kilde, og utgjør en viktig trivselsfaktor for menneskene i et lokalsamfunn. 

Stedsnavn og språkarv

Stedsnavn hører også med til språkarven, de er en del av dialektene og følger vanligvis samme lydutvikling som andre ord. De er derfor en selvsagt og umistelig del av ordforrådet i lokalmiljøet, og vil som regel bli uttalt i samsvar med talemålet der.

Stedsnavn for å orientere oss

Men først og fremst er stedsnavna adresser som hjelper oss med å orientere oss i omverdenen. Vi bruker dem når vi skal fortelle andre hvor vi er eller bor, hvor vi skal eller har vært. Som personnavn er nødvendige for å skille personer fra hverandre, er stedsnavn nødvendige for å identifisere bestemte steder.

Denne stedsnavnarven ønsker myndighetene å ta vare på, ikke bare som grunnlag for kultur- og bosetningshistorisk gransking, men også ved å gi navna en hensiktsmessig skrivemåte på kart og skilt og i register, og ved å utnytte dem i forbindelse med adressetildeling og annen navnsetting.
(Kilde: www.sprakrad.no)

Forvaltning av stedsnavn

Statens kartverk er vedtaksmyndighet for alle naturnavn, seternavn og tradisjonelle gårds- og bruksnavn. Kartverket er dessuten gitt ansvaret for å forvalte Sentralt stedsnavnregister (SSR), som er Norges offisielle stedsnavnregister.

Lov om stadnavn regulerer stedsnavn i Norge.

Mer informasjon

I menyen til høyre finner du mer informasjon.