2. tertialrapport 2019 for Grimstad kommune

Grimstad kommune har et merforbruk på 28 mill. kroner i forhold til periodisert budsjett ved utgangen av 2. tertial. Merforbruket gjelder i all hovedsak mer forbruk av lønn sammenliknet med hva budsjettet gir rom for. Lønn og sosiale utgifter utgjør 88% av merforbruket (24,7 mill. kroner).

Aktuelle dokumenter

Kort sammendrag

Samlet sett har alle sektorene (sum netto driftsutgifter) et avvik i forhold til budsjett på 19,2 mill. kroner. Helse- og omsorgssektoren har et merforbruk på 12,3 mill. kroner og kultur- og oppvekstsektoren har et merforbruk på 9,3 mill. kroner. Stab og støtte har et mindreforbruk på 2 mill. kroner, mens samfunns- og miljøsektoren har et mindreforbruk på 0,9 mill. kroner. Kommunens fellesområde ligger 2,8 mill. kroner i pluss.

Totalt for finansområdet er det en periodisert mindreinntekt på 7,9 mill. kroner. Grimstad kommune har for perioden januar til og med august 2019 en skatteinngang (inntektsskatt og formueskatt for personer) på 389,6 mill. Dette utgjør kr. 16.761 per innbygger (innbyggertallet er 23 246 per 1. januar 2019).

Rådmannens budsjettforslag for 2019 var 93,0 %. Dette ble økt noe av kommunestyret i salderingen for vedtatt budsjett i desember 2018 til 93,8 % Etter 1. tertial 2019 var skatteinngangen 88,0 %, mens den nå etter 2. tertial er 86,5 %. Rådmannen ser behov for å justere skattebudsjettet i Grimstad ned ytterligere fra kr. 630,0 mill. til kr. 605,0 mill. (minus 25,0 mill.). Inntektsutjevningen foreslås økt fra kr. 56,0 mill. til kr. 73,0 mill. (pluss 17,0 mill.). Samlet årsbudsjett skatt og inntektsutjevning blir da kr. 678,0 mill. (totalt minus kr. 8,0 mill.).

Rådmannen foreslår kun å justere budsjettet på finansområdet i 2.tertial. Slik bildet ser ut etter 2.tertial så er det sannsynlig at Grimstad kommune vil få et negativt resultat ved årsslutt. Eventuelle merinntekter på finansområdet (pensjon og inntektsutjevning fra skatteinngang i landet for øvrig) vil mest sannsynlig kunne dekke opp for merforbruket i sektorene som i all hovedsak gjelder helse- og omsorgssektoren og kultur- og oppvekstsektoren.

Sykefravær

Samlet fravær for hele kommunen viser en økning til 8,7 % for 2. tertial 2019, mot 7,7 % i 2. tertial 2018. Det er viktig å merke seg at denne forskjellen i stor grad kan forklares med at tallene er hentet fra ulike rapporteringssystemer, som beregner sykefravær på ulik måte. Avviket mellom de to rapporteringssystemene er på ca. 1 %. Det vil dermed si at sykefraværet fra 2018 til 2019 har vært på et stabilt nivå. Vi ser likevel at helse- og omsorgssektoren har en reell økning i sykefraværet.