Budsjett 2023 og økonomiplan 2023-2026

15. november presenterte kommunedirektøren Budsjett 2023 og økonomiplan 2023-2026

Kommunedirektørens forord til budsjett og økonomiplan

Årets arbeid med kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan har vært særdeles krevende. De globale konjunkturene er påvirket av krigen i Ukraina og ettervirkninger av tiltakspakker og forsyningsutfordringer i forbindelse med koronapandemien. Dette har skapt høye energipriser, høy inflasjon og stigende renter. Koblet med stramme rammer til kommunesektoren, har kommunedirektøren vært nødt til å dra i bremsen. En slik oppbremsing kan ha vært regjeringens intensjon med de stramme rammene i statsbudsjettet for å bekjempe ytterligere inflasjon og renteoppgang.

Konsekvensene er at forslaget til budsjett og økonomiplan innebærer å skyve mange investeringer ut i tid, samt innstramminger i sektorene i form av en rekke konkrete kutt, effektiviseringer og mindre å rutte med fordi en høy prisstigning ikke kompenseres i det hele tatt i budsjettforslaget. Dette vil medføre redusert kvalitet og kapasitet på mange av kommunens tjenester. I tillegg foreslår kommunedirektøren et strukturelt grep i form av å legge ned Frivoll skole fra høsten 2025.

Risikoen i budsjettet økes, særlig fordi det blir vanskeligere å holde rammene i tjenestene. På inntektssiden har budsjettet økt risiko ved at det forventes fortsatt vekst i skatteinngangen basert på en høyere vekst i innbyggertallet enn SSBs anslag. Det er også usikkert om skatteveksten vil fortsette når innbyggerne i år har hatt realnedgang i inntekten. Det er nok en risiko for at veksten i økonomien vil stanse opp,  eller i hvert fall bli lavere enn statsbudsjettet legger opp til. Den økte risikoen kan medføre økt behov for å revidere budsjettet gjennom året.

Kommunedirektøren foreslår å bruke av disposisjonsfond som engangsmidler inntil en ny taksering av eiendomsmassen i Grimstad forventes å gi økte eiendomsskatteinntekter basert på et oppdatert takstgrunnlag. Disse inntektene vil komme fra 2025. Eiendomsskatten beholder samme promillesats gjennom hele økonomiplanen, men kommunedirektøren foreslår å fjerne bunnfradraget fra 2023.

Med kuttene og inntektsøkningene makter kommunedirektøren å skjerme viktige basistjenester som barnehage, skole, eldreomsorg og tjenester til funksjonshemmede for kutt. Med den demografiske utviklingen forventes særlig helse og omsorg å møte økt behov for tjenester, og kommunedirektøren foreslår her å tilføre midler for å øke kapasiteten.

Budsjettforslaget har også en prioritering av liv, helse og sikkerhet, både gjennom å styrke bemanningen i brannvesenet, å opprette en informasjonssikkerhetsrådgiver og å fortsette med brannsikring av kommunens kirker.

Av investeringene er det særlig bygging av nye barneskoler på Fjære og Holvika, sykehjemsplasser og boliger for funksjonshemmede,  som har høy prioritet. For øvrig settes mye på vent,  i hvert fall ett år. Dersom regjeringens foreslåtte fjerning av Husbankstøtte til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser videreføres utover 2023, vil kommunens investeringer rammes sterkt. Det er i budsjettforslaget forutsatt at Husbankstøtten kun faller bort i 2023.

Selv om mange investeringer settes på vent i 2023,  er det i 4-årsperioden planlagt et høyt investeringsnivå. Kombinert med en høy rente, er dette hovedårsaken til at kommunen er avhengig av økte inntekter utover i perioden for å kunne gjennomføre investeringsprogrammet.

Organisasjonen står foran et krevende år. Økt folketall øker behovet for kommunale tjenester, samtidig som de økonomiske rammene blir strammere. Det er viktig å øke innovasjonstakten for å kunne gi mer tjenester til flere med mindre bruk av ressurser. En innovasjonskultur innebærer at det må være greit både å prøve og å feile. Ikke alle innovasjoner vil lykkes, men vi er stadig mer avhengig av at tjenestene utvikles. Samtidig som vi satser på utvikling, vil vi også lære av det som ikke fungerer som det skal. Utvikling av avvikssystemet og av internkontrollen er også en satsing i det kommende året.

Til tross for strammere økonomiske rammer som følge av internasjonalt skapte utfordringer, er kommunedirektøren optimist på Grimstads vegne. Økningen i folketallet, som blant annet skyldes kommunens gode håndtering av flyktningtilstrømming fra Ukraina, gjør at Grimstad relativt sett kommer bra ut. Med gode utsikter til vekst i arbeidsplasser i regionen, har Grimstad gode forutsetninger for å få høyere folketallsvekst, høyere skattevekst, lavere rekrutteringsutfordringer og mindre demografiske endringer enn de fleste kommuner i landet.

Magnus Mathisen
kommunedirektør