Grimstad rådhus

(Teksten er hentet fra en brosjyre som ble utarbeidet da rådhuset var ferdig i desember 1979)

Grimstad rådhus - Klikk for stort bildeGrimstad rådhus Litt historikk

Av formannen i byggekomiteen Trygve Skretting

By og rådhus hører naturlig sammen, og har gjort det i umindelige tider. Både de hellenske og romerske byer hadde sine rådhus, og fra middelalderen reiste det seg en rekke stolte og vakre byggeverk i Italia og andre europeiske land.

I Norge fikk ikke kommunene selvstyre før i 1837 ved innføring av formannskapslovene, men da meldte også behovet for rådhus seg. I Christiania f.eks ble det samme året nedsatt en komite med oppdrag å utrede forslag til ny rådhusbygning. Det gikk 110 år før Oslo bystyre kunne holde sitt første møte der.

Veien fram til rådhus i Grimstad

I Grimstad har nok ønsket om et rådhus også vært påtrengende. Men man kviet seg lenge for å gå til et så stort skritt, kanskje på bekostning av andre viktige og mer nærliggende ting.

Grimstad bystyre

Fra 1837 holdt Grimstad bystyre sine møter i daværende Dahlske skoles bygning i Storgaten 28 (nå tannlege Havstads hus) , og fra 1865 i bytningsalen i Grimstad sparebanks hus, Storgaten 44 (nå bibliotek).

Fjære herredstyre

Fjære herredstyre holdt fra 1837 sine møter i Gjeruld Ommundsens hus på Bringsvær, fra 1886 i et privat hus på vik (Jacob jørgensens), og fra 1897 i kommunelokalet på Vik.

Landvik herredstyre

Landvik herredstyre holdt sine første møter på gården Torp i Reddal og fra 1840 årene på Landvik gård (Thomas P. Hardeberg). Fra 1876 ble møtene holdt på "Vigmarken" (amtskole) og fra 1956i Landvik herredshus.

Eide herredstyre

Eide herredstyre holdt sine første møter på gården Eide, seinere på forskjellige bondegårder, og fra 1906 på Alvheim, forsamlingslokale.

Etter kommunesammenslåingen i 1969 ble de fleste bystyremøtene holdt i Fjære ungdomskoles aula. I årene 1916/18 avsatte bystyret kr. 30 000,- til bygging av rådhus med festivitetslokal. Beløpet ble sammen med bidrag fra Grimstad Sparebank senere brukt til kjøp av Storgaten 25.

I 1946 ble avsetningene tatt opp igjen , idet resten av noen fonds på tilsammen kr. 4.259,- ble overført til et Rådhusfond. I  årene 1947/52 ble det avsatt ca. kr. 200.000,- til fondet , men siden ble det ikke bevilget noe på budsjettene. Etter kommunesammenslåingen ble Fjæres avsetning til herredshus kr. 284.000,- tilført rådhusfondet. Sammen med gaver, bidrag fra Rådhusforeningen og innvundne renter gjorde fondets midler ved byggestart ca. 1,2 millioner kr.

Rådhusforeningen

I 1949 oppnevnte bystyret en Rådhuskomite som i 1951 fikk startet Grimstad Rådhusforening. Konstituerende generalforsamling valgte følgende til styret: Nic. Thomassen, Trygve Skretting (formann), Birger Moholt, G.E. Gundersen(varaformann og kasserer) og Anna I. C. Jørgensen med Kristen Mørland som sekretær.

Disse ble gjenvalgt så lenge foreningen var i virksomhet. I 1958 utga foreningen et Rådhushefte som ble godt mottatt. Som eksempel kan nevnes at besetningen på M/T "THORDIS" straks reagerte med et bidrag til rådhusfondet på kr. 1.216,-.

Utsettelse på grunn av eventuell kommunesammenslåing

Foreningen hadde satt seg som mål å få reist rådhuset til byens 150 års jubileum i 1966. Men da diskusjonens bølger om kommunesammenslåingen gikk i høye i 60- årene fant foreningen det klokest å nedlegge virksomheten til spørsmålet var avklart. Det endelige resultat ville jo også i høy grad påvirke planleggingen av et rådhus.

Sorenskrivergården

I forbindelse med restaurering av sorenskrivergården i 1953 ble det i bystyret reist forslag om å rive denne og bygge et administrasjonsbygg eller rådhus som skulle inneholde kontorer for sorenskriver, politi, alle kommunale etater, bystyresal og representasjonslokaler. 

 Etter flere møter vedtok bystyret å restaurere sorenskrivergården i sin opprinnelige størrelse. Det ble i disse årene også fremmet en rekke private forslag til løsning på rådhusspørsmålet, men det vil føre for langt å gå inn på disse her.

19/4 1961 gjorde bystyret vedtak om å bemyndige formannskapet til å undersøke mulighetene for tomt til, og finansiering av, et administrasjons- og reprentasjonsbygg, samt eventuell interesse fra nabokommuner og statsinstitusjoner for å leie kontoret i bygget. Det førte ikke til noe, og spørsmålet ble utsatt til etter kommunesammenslåingen i 1969.

Oddenutvalget

I bystyremøte 16/8 1971 ble det nedsatt et arbeidsutvalg for å utarbeide programfor arkitektkonkuranse for ut nyttelse av Oddenområdet. Dette såkalte Oddenutvalget, foreslo etter en lang rekke tomtealternativer var blitt vurdert, blant annet å plassere rådhuset på jernbanetomten.

Arkitektkonkuransen fikk en overveldende tilslutning, og ble vunnet av Arkitektkontoret 4 B i Oslo. Bystyret oppnevnte i møte 21/4 1975 en plankomite for nytt administrasjonsbygg, med følgende mandat:

 " Komiteen gis i oppdrag sammen med Arkitektkontoret 4 B å bearbeide de foreliggende planer for nytt administrasjonsbygg m .m i Grimstad, gi en skissemessig fremstilling av alternativ plassering av de enkelte funskjoner, utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering. Etappevis utbygging og bruk av eksisterende bygninger og kontorlokaler vurderes."

Til medlemmer av plankomiteen ble valgt: 1. Trygve Skretting, 2. Jan E. Berge, 3. Arne Amundsen, 4. Helga Oberstad, 5. Torleif Håland, 6. Else Dalen, 7. Egil Tjore.

Rådhus på Arendalsveien

Etter at arbeidet var kommet i gang gjorde formannskapet 3/6 1975 følgende vedtak: "Plankomiteen for administrasjonsbygg anmodes om å vurdere alternativ bruk for skolen i Storgaten." Komiteen var noe i tvil om hvorledes dette skulle forstås da det falt utenfor det mandat som var gitt av bystyret.

På forespørsel fra komiteen gjorde bystyret 15/12 1975 vedtak om å anmode arkitektene om også å utrede eventuell plassering av rådhuset ved Arendalsveien og Storgaten.

Det ble utarbeidet tre alternative forslag, og i bystyremøtet 13/9 1976 ble det, etter flere prøveavstemninger, med 30 mot 15 stemmer vedtatt at rådhuset skulle bygges ved Arendalsveien.

Til byggekomite ble valgt:
1. Trygve Skretting, 2. Arne Amundsen, 3. Torleif Håland, 4. Ernst Aukland, 5. Helga Oberstad, 6. Egil Tjore. Rådmann Flaathe, tekninske sjef Gunderud og arkitektene har vært innkalt til alle møter,  siv. ing Arne Haugen ble ansatt som byggeleder og sekretær.

Komiteen hadde også som oppdrag å bygge posthus med politistasjon m.v bussterminal, samt ominnredning av sorenskrivergården. Alt dette var kalkulert til kr. 30 mill., hvorav rådhuset kr. 20,5 mill, skulle finansieres således:

  1. Partialobligasjonslån K.L.P - kr. 12 mill
  2. Lån Aust-Agder sparebank - kr.3 mill
  3. Lån Den Norske Creditbank - kr.3 mill
  4. Lån Kapitalfondet - kr.2 mill
  5. Lån Postsparebanken - kr. 7 mill
  6. Egenkapital, fond, og bevilget - ca 3. mill
    Totalt 30 millioner kroner

Da Postsparebanken ikke kunne gi det ømsøkte lån vedtok Stortinget juni 1978 at postdirektoratet kunne overta posthuset for 7 mill. kr. Dette gikk derfor ut av finansieringsplanen og bygget for statens regning. Etter en rekker møter og konferanser med de forskjellige etater utarbeidet arkitektene i samarbeide med komiteen et forprosjekt som 31/5 77 ble enstemmig vedtatt av bystyret.

Anbudsinnbydelse ble utsendt januar 1978 og arbeidet igangsatt i april 1978.

Rådhuset ferdig desember 1979

Rådhuset var ferdig til innflytting i desember 1979.  Byggekomiteen takker arkitekter, entrepenører og alle som har vært med på bygging av rådhuset for en helhjertet og fin innsats og for et godt og hyggelig samarbeid.

Foreløbig byggeregnskap:

  • Administrasjon, Arkitekt og konsulenter - 2,7 mill. kr
  • Bygningsmessige konsulenter - 12,5 mill. kr
  • Elektro installasjoner - 1,7 mill.kr
  • Heis - 0,2 mill.kr.
  • Telefonsentral, Trafo - 0,2 mill.kr
  • Ventilasjonsanlegg - 1,8 mill.kr
  • Rørleggerarbeider - 0,6 mill.kr
  • Inventar og utstyr - 0,8 mill.kr
    Totalt 20,5 mill.kr

Grimstad rådhus

Ivar Lykke, Dag Norling

Utfordringer ved å plassere rådhus på Arendalsveien

Da det høsten 1976 ble avgjort at rådhuset skulle bygges på tomta ved Arendalsveien var det samtidig klart at dette forutsatte en dyptgripende omarbeiding av prosjektet fra arkitektkonkurransen i 1974, som forutsatte rådhus på den gamle jernbanetomta.

Den nye tomta ga helt nye begrensninger og muligheter. Mens det på jernbanetomta falt naturlig å videreføre byens hovedgate mot Odden og sjøen og legge rådhuset inntill som en organisk fortsettelse av den tette sentrumsbebyggelsen, ble det på den åpne sletta ved Arendalsveien behov for å markere et nytt "sted" med en viss tyngde.

Slektskapet mellom konkurranseprosjektet og det ferdige rådhuset ligger først og fremst i målestokken. Om man tenkte seg hele arealet på ca. 4500 m2 samlet i èn enkelt blokk, ville rådhuset komme til å sprenge målestokken i Grimstads tradisjonelle bygningsmiljø. Ingen ønsket dette.

Tanker bak utforming av Grimstad rådhus

Hensikten med rådhusplanene gjennom mange tiår var imidlertid nettopp å få samlet administrasjonen i ett oversiktlig bygg til det beste for publikum og ansatte. Svaret har vært å "bryte opp" bygningsmassen.

Rådhuset er delt opp i fire fløyer som holdes sammen av en sentral vestibyle. Om det fra utsiden  trer fram som en samling av flere mindre bygg med sine forskjellig retninger, lenger og etasjeantall, er hensikten oppnådd. Det litt oppløste inntrykket er tilsiktet og vil bli forsterket ettersom uteanlegget gror til med villvin, roser og trær.

Det som for øyet binder det hele sammen, er en enhetlig materialbruk og detaljering. Fra inngangstorget mot adkomstveien kommer den besøkende inn i sentralhallen. Sentralhallen er et viktig rom i rådhuset, husets indre torg. Her skal oversiktligheten gjenopprettes.

Fra innsiden er det viktig at huset er lett å orientere seg i. I sentralhallen får man direkte kontakt med alle byggets fløyer og etasjer, og med omgivelsene i alle fire himmelretninger.

Ved å trekke den ytre teglveggen med oss inn i sentralhallen har vi vilelt forsterke inntrykket av fire "selvstendige" bygg og sentralhallen som "mellomrom". Av de fire fløyene rommer tre administrasjonens kontorer og èn, vestfløyen, møterom og kantine. Kontorfløyene er planlagt over samme mønster, hovedsakelig èn-personskontorer langs yttervegg, mørke kjerner for for arkiver, toaletter og tekniske installasjoner i midten og inn mot sentralhallen.

Det er lagt vekt på at bygget også fra innsiden gir inntrykk av en beskjeden målestokk. Korridorene er forholdsvis korte, åpner seg mot ekspedisjonslokalene, og løper alle ut mot dagslys og utsikt i den ene eller begge ender.

I prinsippet kan fløyene utvides i lengden, men tomtebegrensningene gjør det neppe aktuelt i nærmeste fremtid. Derimot er det tilrettelagt for en ny etasje på sydfløyen om behovet skulle komme. Det er også mulig å "utvide innover" ved å slå sammen cellekontorer til stor-kontorer for hele eller deler av etasjene.

Hovedmønsteret er at hver etat disponerer hver sin etasje i hver sin fløy. Vestfløyen rommer lobby, formannskapssal, bystyresal, 4 møterom samt kantine med kjøkken for husets ca. 100 ansatte.

For publikum  blir vel bystyresalen den viktigste. Den er føsrt og fremst bygget for bystyrets møter som publikum kan følge fra tilhørergalleriet, men kan i tillegg leies ut til foreningsmøter, konserter og andre tilstelninger og er akustisk forberedt for dette. Salen rommer ca. 120 tilhørere + 16 på galleriet.

Materialvalg

Grimstad rådhus er oppført i plass-støpt betong med bærende yttervegger på pelefundamenter. Veggene er utvendig isolert og teglforblendet, taket tekket med løstliggende membran. Innvendige skillevegger er dels oppmurt i lettbetong, dels satt opp av doble gipsplater på stålstendere.

Vegger i bystyre- og formannskapssal er panelt med eik- og valnøttfinerte pernitplater. Golvene er belagt med linoleum i kontorer og korridorer, og med tepper i ekspedisjoner, møterom og saler.

I sentralhallen og hoveddtrappen er golvet lagt med kinesisk grønn marmor. Himlingene består av mineralrull- og pernitplater, opphengt i aluminiumsskinner.

Fyrings- og ventilajsonsanlegget er plassert i kjeller under sentralhallen, og består av fire hovedsystemer for filtrering, oppvarming og befukting av ventilasjonsluften.

Kontorene holdes ventilert med delvis forvarmet friskluft innblåst bak panelovner under hvert vindu. Avtrekk skjer via lysarmatur i tak. Inneklima kan dessuten reguleres med åpningsbare vinduer og utvendige solpersienner.

elysningsanlegget er beregnet som generell områdebelysning og er forutsatt supplert med individuelle arbeidsplasslamper i kontorene. Glødelampearmaturer er benyttet i endel representative rom og i trappene.

Karakter og atmosfære

Et steds karakter og atmosfære bestemmes ikke bare av det som er tegnet og bygget , men i høy grad av det liv som utfoldes der. Det er nå opp til byggets ansatte og publikum å fullføre verket.

På vår side vil vi takke for samarbeidet med plan- og byggekomiteen, etatene, byggeleder, entrepenører. leverandører og konsulenter, og ønske Grimstad lykke til. 

Oslo 21. april 1980
A/S Arkitektkontoret 4B

Arkitekter, konsulenter, entrepenører og leverandører:

Arkitekter: Arkitektkontoret 4B, Oslo
Konsulenter:
Byggeteknikk:  Agderplan, siv.ing. J. Kristensen, Grimstad
V.V.S teknikk: Alexander & Rosell, Oslo
Elektroteknikk: J.Fauchald, Grimstad
Entrepenører:
Hovedentrepenør: Brødrene Reme A/S, Sør-Audnedal
Ventilasjon: Ing. Onsrud A/S , Arendal
Rørleggerarbeid: Nilsen & Co, Grimstad
Elektro: Centrum Elektro A/S, Arendal
Murarbeid: Murmester Reidar Lidi A/S, Kristiansand
Tømrerarbeid: Sør-Bygg A/S, Grimstad
Malerarbeid: Olav Stormo A/S, Arendal
Heisleverandør: Reber/Schindler, Vennesla

Fant du det du lette etter?

Kontaktinfo

Telefon: 37 25 03 00
Sentralbordet er åpent kl 9-15
Torsdager kl 9-17

Besøksadresse
Arendalsveien 23
4876 Grimstad
Se Arendalsveien 23 i kart

Postadresse
Postboks 123
4891 Grimstad

E-post
postmottak@grimstad.kommune.no

Åpningstider

Grimstad rådhus
Mandag, tirsdag, onsdag og fredag:
kl 8 - 15
Torsdag: kl 8 - 17