Sjøkrigsmonumentet i Grimstad

Sjøkrigsmonumentet er reist til minne om norske sjøfolk som seilte under to verdenskriger.
Monumentet ble avduket av Lisen Ugland Bergshaven og overlevert til Grimstad kommune på frigjøringsdagen 8. mai 2010.

Dette er teksten som står på monumentet

Handelsflåten og den mannskap har i både freds- og krigstid fraktet livsviktige forsyninger av mat, råstoffer og drivstoff fra havn til havn over de syv hav.

Ved utbruddet av 1. verdenskrig 1914-1918 satset Norge på at stormaktene ville respektere landets erklærte nøytralitetspolitikk. Norske handelsskip skulle kunne anløpe de krigførendes havner med frakt av ikke-militære forsyninger. Like fullt var det krigssoner som måtte forseres med fare for liv og helse og risiko for tap av skip.

Norges nøytralitet ble ignorert da Tyskland i 1915 iverksatte uinnskrenket ubåtkrig i havområdene rundt de britiske øyer. 1892 norske sjøfolk mistet livet. 805 skip gikk tapt.

Ved utbruddet av 2. verdenskrig i september 1939 var en betydelig del av norsk tonnasje engasjert i frakt på verdenshavene.

Fra første stund ble norske skip krigsmål for fiendtlige ubåter og fly. Allerede før den tyske okkupasjonen v Norge 9. april 1940 omkom 380 norske sjøfolk og 55 skip gikk tapt.

Ett av den tyske krigsmaktens må var å få kontroll over mest mulig av den norske handelsflåte, som var verdens 4. største. NS-riksfører Vidkun Quisling beordret straks etter 9. april de norske redernes skip til tyskkontrollerte havner.

Rederne svarte med å dirigere alle sine skip utenfor tysk kontroll til alliert havn for å bli innordnet under det kollektive rederiet Nortraship, som var blitt etablert i London. Dette skjedde med mannskapenes fulle tilslutning.

Den tyske invasjonen brakte Norge inn i krigen på alliert side.

Nesten halvparten av den norske handelsflåten besto av tankskip hvis kapasitet sikret tilførsel av over 40% av de alliertes drivstoffbehov. I krigens første fase fikk den norske tankflåten en vesentlig del av æren for at Royal Air Force maktet å forhindre tysk invasjon av England.

I neste fase av 2. verdenskrig utgjorde den tyske fly- og ubåtjakt den største trussel mot de alliertes krigføring. 1081 norske skip og om lag 25000 norske sjøfolk underlagt Nortraship i London var aktivt med på å frakte forsyninger over Atlanterhavet til oppbygging av den avgjørende sluttkampen for frigjøringen av Europa.

På høyt ansvarlig britisk hold er følgende blitt uttalt: «Hvis det ikke hadde vært for den norske handelsflåten, kunne vi like gjerne ha bedt Hitler n hans betingelser.» (admiral sir Charles Dickens, The Royal Navy, 1941.) «Den norske handelsflåten betød like meget for slaget om Atlanterhavet som flyet Spitfire betød for slaget om Storbritannia.» (Sir Noel Baker, Ministry of war transport, 1942.)

Konvoifarten innebar ufattelige psykiske påkjenninger for mannskapene under den stadige risiko for torpedering fra ubåter og raidere, minesprengning eller flyangrep. Mange sjømenn som hadde reddet seg i livbåter, omkom på havet under store lidelser. Andre havnet i tysk eller japansk fangenskap.

Om lag 90 sjøfolk på skip eiet av rederier i Aust-Agder omkom under den andre verdenskrig. De totale norske krigstap var 3734 sjøfolk og 708 skip. De som overlevde ble preget for livet av sine krigsopplevelser.

Det er et ærefullt kapittel den norske handelsflåten, krigsseilerne og rederne har tilført verdenshistorien, norgeshistorien og den lokale historie.

Sjøfartsbyen Grimstad ærer minnet om krigsseilerne, og takker dem og rederne hvis skip var delaktige i de alliertes seier.

Takket være deres innsats kan vi lovprise den frihet og rettsorden som ble gjenvunnet på frigjøringsdagen 8. mai 1945.

Sjøkrigsmonumentets sider gjenspeiler flere sider av historien

  • Krigsseilerne 1914-1918
    De seilte for hjem og fedreland
  • Krigsseilerne 1939-1945
    De seilte for vår frihet

Relieffer med bildetekst:

  1. Norway – a fighting ally!
  2. Konvoi samles
  3. Alltid på vakt
  4. Klarer vi oss?
  5. Ubåt senkes
  6. Krigsfanger fra ubåt U-175  /  Reddet fra å drukne
  7. India.  /  Reddet etter 33 dager i livbåt
  8. Torpedert i det indiske hav  / De som var hjemme i Norge
  9. 1945  / Hjemkomsten
  10. (ingen tekst)
  11. (ingen tekst)
  12. Konvoi. Angrep og forsvar. KNM Stord
  13. Konvoi til Murmansk 43 \  Is   ekstrem kulde    storm
  14. Krigsseilerne. Solveyg Schafferer-Sigerus 2010
  15. KNM Mannskap på konvoi-eskorte. Sidetekst: Krig i Atlanterhavet / Karibiske hav / Middelhavet / Stillehavet / Det indiske hav
  16. Handelsflåten 39-45. Ulveflokkene. D.M.
  17. (midtbildet) En ubåt blir senket


Initiativtaker til sjøkrigsmonumentet og tekstforfatter
Kaare Dyvik

Sponsorer   
Rederfamiliene Ugland
Rederfamilien Jørgensen
Rederfamilien Tønnevold
Rederiet Bergshav
Gard A/S
Grimstad bys museer
Ibsenhusets venner
Jørgensen og Vik – Norsafe AS
Norwegian hull club
Redaktør Olav Dyviks og stud.philol Oddvar Dyviks minnefond
Selskapet for Grimstad Bys Vel
Sparebanken Sør
Dugnadsbaserte lokale innsamlingstiltak

Gipsmaker
Jan Kluge

Billedhugger
Solveyg W. Schafferer-Sigerus