Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det er den kommunen der et barn oppholder seg som har ansvaret for å gi tjenester og tiltak etter barnevernloven. Barnets beste skal være et grunnleggende prinsipp i alle avgjørelser. Det skal legges vekt på å finne tiltak som er til barnets beste. Barnet har en rett til å medvirke på alle stadier i en barnevernsak. 

Gangen i en barnevernsak

En barnevernsak kan deles inn i fire faser:

• meldingsfasen
• undersøkelsesfasen
• tiltaksfasen
• oppfølgingsfasen 

Meldingsfasen

I mange saker tar foreldrene selv kontakt med barneverntjenesten for å be om hjelp. Personer som er bekymret for et barns omsorgs- eller livssituasjon kan også melde sin bekymring til barneverntjenesten. Barneverntjenesten får videre bekymringsmeldinger fra blant annet helsestasjoner, familievernet, politi, sykehus, skoler, barnehager, familie og naboer. Alle som arbeider i det offentlige har lovpålagt plikt til å kontakte barnevernet dersom de er alvorlig bekymret for et barn. 

Alle meldinger som barneverntjenesten mottar skal bli vurdert innen en uke. Barneverntjenesten har plikt til åpne undersøkelsessak når det er rimelig grunn til å anta at barnet har behov for barneverntiltak.

Undersøkelsesfasen

Barneverntjenesten skal undersøke barnets omsorgssituasjon når det er grunn til å anta at barnet har behov for hjelp fra barnevernet. Terskelen for å starte undersøkelser skal være lav. 

I en undersøkelsesfase tar barneverntjenesten kontakt med barn og foreldre for å få mer informasjon om hvordan barnet har det. Barneverntjenesten kan komme på hjemmebesøk. Barneverntjenesten kan også kontakte øvrige personer i barnets liv. Barneverntjenestens undersøkelser kan videre omfatte sakkyndig undersøkelse og innhenting av informasjon fra andre instanser. 

En undersøkelse skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Undersøkelser kan gjennomføres selv om familien ikke ønsker det. Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og senest innen 3 måneder. I særlige tilfeller er fristen 6 måneder.

Utfallet av en undersøkelse kan være at:

• barneverntjenesten henlegger saken fordi det ikke er behov for tiltak
• barneverntjenesten iverksetter hjelpetiltak eller akuttvedtak
• barneverntjenesten forbereder sak om å pålegge hjelpetiltak i hjemmet, sak om omsorgsovertakelse (evt. fratakelse av foreldreansvar og tvangsadopsjon) eller om plassering på institusjon uten samtykke 

Tiltaksfasen

Barneverntjenesten kan treffe ulike typer barneverntiltak:

• frivillige hjelpetiltak i hjemmet, jf. § 4-4 annet ledd
• frivillig plassering utenfor hjemmet, jf. §4-4 fjerde ledd
• akuttvedtak, jf. § 4-6 og § 4-25
• frivillig plassering på institusjon for behandling når barnet har alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-26 

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker kan treffe tvangsvedtak i barnevernsaker:

• pålegge hjelpetiltak i familien
• omsorgsovertakelse, jf. § 4-8 og § 4-12
• fratakelse av foreldreansvar og adopsjon, jf. § 4-20
• plassering på institusjon for behandling når barnet har alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24

Treffer barneverntjenesten eller fylkesnemnda vedtak om plassering av barnet utenfor hjemmet, blir barnet plassert i enten fosterhjem eller barneverninstitusjon.

Oppfølgingsfasen

Hvis barneverntjenesten bestemmer vedtak om hjelpetiltak, skal de utarbeide en tiltaksplan for barnet. Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenelig. 

Hvis fylkesnemnda har avgjort omsorgsovertakelse, skal barneverntjenesten utarbeide en omsorgsplan. Barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet og skal følge utviklingen til barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal også tilby foreldrene veiledning og oppfølging. 

Dersom barnet må flytte på institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker, skal barneverntjenesten sørge for at det utarbeides en tiltaksplan for barnet. 

Barnet skal få mulighet til å medvirke i utarbeidelsen av tiltaksplan og omsorgsplan.