Stinter og smau i Grimstad

I teksten under er henvisninger til stinter og smau angitt med tall. Du kan laste ned brosjyren Stinter & smau (PDF, 2 MB), men dokumentet er ikke så lesevennlig på mobil. Vi anbefaler at du oppsøker turistkontoret og får brosjyren av dem.

"Stinter & smau"

Teksten under er hentet fra brosjyren "Stinter & smau".

I «Grimstad bys historie» fra 1927 skriver Halfdan Gundersen:
«Som man kan tænke, befandt gatevæsenet i Grimstads første tider sig paa et meget primitivt standpunkt. Stedet hadde jo anlagt sig selv, og husene laa hist og her om hverandre som i et alminnelig strandsted. Efterhvert samledes saa begynnelsen langs de mellem husene liggende smale og krokede veier, som litt efter litt fikk et mere gatemessig præg. Paa dette uregelmæssige grundlag utviklet saa byen sig, da den jo ikke, som de fleste andre træbyer, har vært undergit ildens herjende, men regulerende indflytelse, saa ligger den den dag i dag med sine krokede og for størstedelen trange gater.»

Vi kan langt på vei si det samme om Grimstad av i dag; reguleringene er nok blitt mer omfattende, men i det store og hele er gatemønsteret som det opprinnelig må ha vært, om enn med litt mer fast dekke og grell skilting.

Går vi et par hundre å tilbake i tid, hadde Grimstad i beste fall tre trafikkårer som med en viss sørlandsk romslighet kunne galles gater, nemlig Vestregate, Storgaten og «Østregate» (dagen Henrik Ibsens gate). Det resterende veinettet bestod av stier (tråkk) som med tiden utviklet seg til smau og, om det il og med ble utstyrt med trappetrinn: stinter. Byens første planlagte tverrgate, Nygaten, ble anlagt i 1866.

Hva er stinter og smau?

Et kjennetegn på stinter og smau, i tillegg til at de gjerne er både smale og krokete, er at de bare i liten grad har offisielle navn. Til gjengjeld har mange opptil flere folkelige betegnelser; noen av dem vil bli brukt i teksten videre. Den offisielle navnene er gjengitt i fet skrift, og de folkelige «i anførselstegn».

Start på turen

Henvisning 1-5

Nåtidens guidede rusletur gjennom stinter og smau starter vanligvis på det som i senere tid har fått det offisielle navnet Terje Vigens brygge (1) og smauet opp til Smith Petersens gate. Tvers over gaten, og til høyre for neste smau ligger «Lauras hus» (2), trolig det eldste ikke-kirkelige bygget i byen. Vi vet at det stod der i 1606, men det kan være eldre enn det, også.
Tvers over gaten til neste smau som tar oss til Storgaten, inn i Nedre Tverrstredet og så hardt til høyre rundet hjørnet på Matroshuset inn i «Matrosgangen» (3), muligens byens trangeste offentlige vei. På venstre hånd ligger nå Reimanngården /4) på sin nye tomt (dette var Henrik Ibsens første oppholdssted i Grimstad i 1844-47) og Hardorsens hus og stall (5). Haldorsen drev vognmannstjeneste med hest herfra helt opp på 1960-tallet.

Henvisning 6-11

Vel gjennom Øvre Tverrstredet svinger vi til venstre rundt stallen og videre opp til høyre i Lillerore (6). Denne gaten, med sitt etter hvert offisielle navn av noe obskur opprinnelse, leder oss forbi en av byens best kjente stinter (7), fra Lillerore og ned til Storgaten, før den ender i Nygaten. Vi  tar til venstre opp til Vestregate og følger denne oppover mot «Oline Bruns bakke» (8) (den lille bakken som starter der hvor Markveien tar til venstre). Markveien har visstnok sitt navn fra den tiden den ledet opp mot utmarken på jordene ovenfor. I dag er det kanskje vanskelig å forestille seg dette som jordbruksareal. På venstre side dukker etter hvert Bans murgård opp. Bygget har inneholdt så mangt, blant annet et barnehjem (waisenhus) og en prestebolig, før det etter hvert ble første teknisk fagskole og nå kulturskole.
Tvers overfor Bangs murgård tar «Kaptein Mikalsens vei (9) av, opp stinta gjennom smauet over til Vestregate, hvor vi svinger nedover et stykke, og dreier hardt til venstre opp på Knibeheia (10). Rett fram mellom husene kommer vi til stina (11) ned mot Storgaten via bakgården til Grimstad Adressetidende.

Henvisning 12-17

Like over gaten ligger Storgaten 44, murbygningen som har huset både sparebank og bibliotek. Den gamle teglsteinsgårdener også stedet hvor Knut Hamsun både finansierte kjøpet av Nørholm i 1918, og fikk sin dom i 1948. Vi følger Storgaten noen meter nedover før vi krysser heldøgnsparkeringen og går gjennom et nytt sami til Juskestredet (13) (oppkalt etter Ellen Juske, en fordums jysk beboer i gaten). Her er det flere mulige veier, men uansett ender vi i Kirkegaten og følger den langs kanten av byens torv (15), og tidligere hestetorv, til smia i «Kirkebakken» (17). I disse kvartalene er det mye gammel og vel bevart sørlandsk arkitektur (16) som det er vel verd å bruke litt tid på å studere.

Henvisning 18 og 19

Ved smia, som trolig også er blant byens eldre bygninger, går stinta opp til høyre til Kirkeheia (tidligere Dramsevigheien) og den store trekirken (19) på toppen. Resten av Kirkeheia (18) er et vakkert parkanlegg med en glimrende utsikt over byen og skjærgården. Her finnes også en svært tidlig, kristen grav, som er flyttet hit fra høvdingsetet Bringsværd litt lengre inn i kommunen.

Ned Kirkeheias vestside, over både Arendalsveien og Voss gate til Binabbgaten, som i hvert fall blant oss godt voksne Grimstad-folk, går under navnet «Glassgada».  Et lite stykke oppe i gata har man to valg: man kan ta til høyre gjennom den bratte stinta ned til Bioddgaten, eller man kan svinge opp til venstre på toppen via nok en stinge til Batteriveien.

Henvisning 20-24

Den siste byr på mer fin utsikt, nå innover Hasseldalen, som en gang var det toneangivende blant områdets mange skipsverft, og Vikkilen, hvor til sammen rundt tjue verft gjennom årene lå side om side. Så følger man Batteriveien, ned og ut mot sjøkanten ved det gamle kanonbatteriet (20), der «bataljen på Grimstad havn» ble avgjort i 1811. Denne veien kan man følge videre rundt til den munner ut i Bioddgaten (21), og så følge denne tilbake mot sentrum.

Der Bioddgaten ender, krysses igjen Voss gate og innimellom husene på høyre hånd finner man nok ei stinte, tvers overfør Dampskipsbrygga, opp til «Bings torv» og Arendalveien (22). Noen meter ned til venstre, og man kan gå den fine granittstinta (23) ned til Henrik Ibsens gate (tidligere «Østregate») med Ibsenhuset (24) på høyre hånd. Har man nå fått nok av stinter og smau, er det bare et lite stykke langs «Bryggegaten» og Smith Petersens gate tilbake til utgangspunktet.

Henvisning 25 og 26

Har man derimot krefter og interesse igjen, kan må gå opp til Ibsenhuset, svinge til venstre inn i Løkkestredet og følge dette tvers over Wenzells plass og til Skolegaten. Så krysser man over til «Apotekersmuget» (25) (tidligere «Midten»), og tar til venstre ned Storgaten til Victoriatorvet (26), eller «Bietorvet» som det har vært kjent som gjennom noen generasjoner. Diagonalt over torvet finner man det siste smauet ned til Smith Petersens gate, og da ligger Terje Vigens brygge skrått til venstre på den andre siden av gaten.

Det er fullt mulig å gå denne turen på godt under en time, men vanligvis, om man rusler i passe tempo, tar den minst to timer.

God tur!

Fant du det du lette etter?