Forsøpling

Forsøpling

Forsøpling er ulovlig, og kan både være svært skjemmende for nærmiljøet og en mulig kilde til forurensning. Du har en selvstendig plikt til å ikke forurense uten tillatelse (jf. §§ 7 og 11 i forurensningsloven) og å forhindre forsøpling (jf. § 28 i forurensningsloven). Videre betyr det at du har en selvstendig plikt til å stanse, fjerne eller begrense (iverksette tiltak) hvis forurensning og eller forsøpling har inntrådt.

En form for forsøpling kan være ulovlig lagring av brukte gjenstander, for eksempel bilvrak, på egen eiendom. For enkelte kan det også fremstå som en økonomisk gevinst å dumpe avfall, slik at det blir dannet ulovlige avfallsplasser/villfyllinger.

Dumping eller brenning av privat- eller næringsavfall i naturen er forbudt, og bryter med en rekke lover og forskrifter. Alt avfall skal leveres til godkjente mottak. Det er kommunen som har ansvaret for oppfølging av forsøplingssaker. For å følge opp slike saker etter regelverket, må kommunen kjenne til hvem som er ansvarlig for forsøplingen. I omfattende tilfeller, eller der påpeking av plikt ikke fører frem, vil kommunen kunne følge opp med et formelt varsel om vedtak om pålegg, og tvangsmulkt.

Du kan lese mer om forsøpling på Miljødirektoratets nettsider.

Slik kan du gå fram som grunneier

Hvis du er kjent med at det er leietakere eller noen andre som er ansvarlig, for å ha plassert avfallet eller de brukte gjenstandene på det aktuelle området, må du få disse til å rydde opp. Informer om plikten til å benytte offentlig renovasjonsordning for husholdningsavfall.

Ved melding om forsøpling, vurderes det om den/de ansvarlige kan identifiseres. Dette er nødvendig for at kommunen kan følge opp saken. I saker av stort omfang, der det er brudd på regelverket og forsøplingen kan være skjemmende eller til skade eller ulempe for miljøet, vil den ansvarlige kunne få pålegg om å rydde etter seg. Hvis de ansvarlige ikke identifiseres, og det er snakk om alvorlige saker, der avfallet medfører brudd på forurensningsloven § 7 om fare for forurensning, er det derimot grunneieren som sitter igjen med ansvaret. Som grunneier bør du derfor tenke på hvilke tiltak som kan iverksettes for å begrense muligheten for avfallsdumping. Eksempler kan være skilting, sperring/veibom, rydding av skog/kratt, beplanting, belysning mv.

Slik melder du fra om forsøpling til kommunen

Kjenner du til en plass i lokalmiljøet hvor det blir dumpa avfall, eller er du grunneier og stadig opplever avfallsdumping på egen eiendom?

Det er viktig å sikre bevis som eventuelt kan spores tilbake til den ansvarlige. Det kan i tillegg være nødvendig å anmelde forholdet til politiet. Dette kan i første omgang gjøres av den som oppdager forholdet eller grunneier. Hvis forholdet har «ukjent forurenser» er det grunneiers ansvar å rydde opp. Kommunen som forurensningsmyndighet vil følge opp saken med mål om at den ansvarlige rydder opp, og om nødvendig anmelde forholdet til politiet.

Det er svært viktig at du beskriver avfallet og hvor det er dumpet (adresse, gårds- og bruksnummer eller GPS-koordinat), for å gjøre det effektivt for forurensningsmyndigheten å prioritere saker, og for å ivareta berørtes og grunneieres interesser. Ta bilder av avfallet og andre gjenstander som kan identifisere den ansvarlige. Det er viktig at det tas bilder både nært og litt på avstand.

Tips kan meldes via SiFra eller per e-post: postmottak@grimstad.kommune.no

Hageavfall

Hageavfall er alt biologisk nedbrytbart avfall som oppstår i og rundt hagen. Dette kan for eksempel være gress/ugress, løv, hageplanter, greiner og kvist. Hageavfall som dumpes i friområder og natur regnes som forsøpling, og er ulovlig i hht. Forurensningsloven § 28. Kommunen kan pålegge hageeiere og beboere opprydding. Hageavfall kan leveres til nærmeste gjenvinningsstasjon og mindre mengder kan også legges i matavfallsdunken.
NB! Dette gjelder ikke svartelistede og fremmede arter. Disse skal ikke leveres blandet sammen med annet hageavfall. Du kan lese mer om dette på Agder Renovasjons nettsider.

Spredning av fremmede arter og plantesykdommer

Hageplanter som spres i naturen kan forårsake stor skade hvis de kommer på avveie og er en trussel mot naturmangfoldet. De plantene som utgjør den største trusselen kalles fremmede arter eller svartelistede planter. 

Det finnes en egen forskrift om fremmede organismer som fastsetter et alminnelig aktsomhetskrav som pålegger den som innfører, setter ut eller omsetter organismer, å opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold.

Fremmedartslista inneholder alle fremmede arter som er registrert i norsk natur, og graden av økologisk risiko for de ulike artene. Det er spesielt de artene med høy og svært høy risiko vi må være oppmerksomme på, og aktivt bekjempe der vi kan.

Forekomster av fremmede arter finnes på Artskart, men svært mange er ikke kartfestet. Du kan selv registrere forekomster inn på artsobservasjoner.no. Her er det også mulig å legge inn bilder, slik at registreringen lettere kan verifiseres.

Forsvarlig behandling av planter som skal kastes

Om du bestemmer deg for å grave opp og kaste planter som defineres som fremmede eller svartelistede, er det riktig at disse håndteres på en forsvarlig måte. Disse plantene sprer seg aggressivt, er livskraftige og danner tette bestander som fortrenger andre vekster. Slike planter må ikke kastes i matavfallsdunken men små mengder kan gå i restavfallsdunken, eller leveres til avfallsmottak. Agder Renovasjon IKS har 2 mottaksanlegg. Disse ligger i Heftingsdalen i Arendal og på Østerhus i Grimstad. Du kan lese mer på Agder Renovasjons nettsider.

Eksempler på svartelistede hageplanter:

  • Slirekneplantene, eks. parkslirekne
  • Rynkerose
  • Hagelupin
  • Blankmispel
  • Høstberberis
  • Fagerfredløs

Frivillig søppelplukking og kartlegging

Reglene for avfallsselskaper tillater i utgangspunktet ikke finansiering av eierløst avfall, det vil si gratis mottak av avfall som er plukket av frivillige. Kommunen har heller ikke lov til å finansiere mottak av marint eierløst avfall gjennom renovasjonsgebyret til husholdningene. Som regel må dette dermed dekkes selv av de som leverer avfallet, men det finnes ordninger som gjør at flinke frivillige ikke må betale for dette selv.

Tilskuddsordning fra Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har en tilskuddsordning der man kan få tildelt midler til større prosjekter i forbindelse med både opprydding og forebyggende tiltak. Dette håper de kan bidra til gjennomføring av tiltak for å redusere marin forsøpling i Norge.

Frivillige og ideelle organisasjoner og stiftelser registrert i enhetsregisteret, kan søke om støtte i forkant av et prosjekt (minimum 300 000,-). Privatpersoner kan dog ikke søke på dette tilskuddet!
Fristen for å søke er 31. januar.

Les mer om tilskuddsordningen

Refusjonsordning - Hold Norge Rent

Organisasjonen Hold Norge Rent administrerer en refusjonsordning for håndtering av eierløst marint avfall (avfall du finner i elver, sjøer, vassdrag, osv.), og er også finansiert av Miljødirektoratet. Alle kan benytte seg av denne ordningen (også privatpersoner!), og du kan få refundert utgifter du har hatt når du har ryddet marint avfall.

Les mer på nettsiden til Hold Norge Rent

Hold Norge Rent oppfordrer alle som reiser i Norge til å registrere forsøplede steder. Hvis du finner et sted som er forsøplet, registrer det på kartet, slik at det blir synlig og en gruppe frivillige kan starte en ryddeaksjon der senere. Du kan også starte en ryddeaksjon selv!

Den tidligere ryddeportalen til Hold Norge Rent har blitt til "Rydde".

Gå inn på kartløsningen Rydde og registrer en ryddeaksjon!

Tilskudd til strandrydding i Grimstad kommune

Grimstad kommune har en egen tilskuddsordning, til opprydning av forsøpling på land og i sjøen, og det er satt av 50.000,- kroner til tiltak hvert år. Alle typer organisasjoner, lag, foreninger og enkeltpersoner i Grimstad kommune kan søke. Det kan maksimalt søkes om 10.000,- kroner.
Les mer om ordningen

I tillegg til denne tilskuddsordningen yter Grimstad kommune, ved parkvesenet, også bistand til utdeling av søppelposer og henting av avfall i forbindelse med den årlige nasjonale ryddedugnaden «Strandryddeuka», som foregår i regi av Hold Norge Rent.

Grimstad kommune bistår også med midler til rydding i og restaurering av sjøørretførende elver og bekker, som en del av samarbeidsprosjektet Sjøørret Sørlandet. Grimstad, Lillesand, Arendal, Tvedestrand og Froland kommuner samarbeider om en felles bærekraftig reiselivssatsing innenfor sjøørretfiske. De samarbeider også med et bedriftsnettverk med lokale bedrifter.

I tillegg er det etablert et samarbeid med Havforskningsinstituttet, Universitetet i Agder, Agder fylkeskommune og Statsforvalteren i Agder. Grimstad kommune er prosjekteier for prosjektet. Satsingen involverer blant annet direkte tiltak med rydding av søppel i og rundt elver og bekker, hvor skoleklasser i kommunene også deltar aktivt med ryddeinnsats.