Musikkterapi

Hva er musikkterapi? Når brukes det, og med hvem? Er det nesten det samme som den musikkundervisningen vanlige barn får i vanlig skole? Kan barn med spesielle behov lære å spille et instrument? Kan mitt barn ha utbytte av musikkterapi? Kan jeg bruke musikk på en terapeutisk måte uten å være musikkterapeut?
Som musikkterapeuter er dette noen av de spørsmålene vi ofte møter.

Det finnes ikke fasitsvar på alle disse spørsmålene. Noen kan defineres i en generell oversikt, men i forhold til hvert enkelt barn, ungdom eller voksen vil selvfølgelig svarene variere i tilsvarende grad.

Generelt kan vi si at vi som musikkterapeuter har lært noe om hvordan vi kan bruke musikk og musikkaktiviteter for å fremme utvikling. I musikkterapi tar musikkterapeuten i bruk musikk eller musikalske elementer i musikken som lyd, rytme, melodi og harmoni.

Ved hjelp av musikkaktiviteter får den enkelte elev mulighet til å utvikle sine ressurser. Den musikalske prosessen er som regel viktigere enn det musikalske produktet, selv om musikkterapien også kan lede til et godt produkt.

To definisjoner av musikkterapi er mye brukt i Norge

"Musikkterapi er bruk av musikk til å gi mennesker nye handlemuligheter", E. Ruud, 1990.

"Musikkterapi er en systematisk intervensjonsprosess der terapeuten hjelper klienten til å oppnå bedre helse. De dynamiske kreftene i endringsprosessen er musikalske opplevelser og erfaringer og de relasjonene som utvikler seg gjennom disse", K.Brucia 1989/Stige, 1991.

Musikkterapi kan være med på å gi elevene våre nye erfaringer og opplevelser. Gjennom den musikkterapeutiske samhandlingen ønsker vi at elevene skal oppleve å bli bekreftet og møtt på en slik måte at det skaper mening og sammenheng for dem.

Skille mellom musikkterapi og musikkpedagogikk kan i vår sammenheng være vanskelig å se. I stor grad viser det seg at dette går over i hverandre. Men stort sett vil prosesssen være viktigere enn produktet i en musikkterapeutisk sammenheng. Det vi kan si, er at terapi er måten vi " gjør det på". Det er ikke grad av funkjsonshemming eller diagnose som avgjør om et arbeid er terapeutisk eller ikke, det er arbeidsmåten.

Vi har hele tiden fire variabler som påvirker det terapeutiske utgangspunktet:

  • eleven (beboeren, klienten, pasienten)
  • terapeuten (relasjonen vi klarer å bygge, profesjonalitet)
  • prosessen (det er et forløp over tid der terapeutiske vurderinger blir gjort) 
  • mål (nye handlemuligheter)

En musikkterapeutisk sammenheng kan være med på å fremme en positiv utvikling også på andre områder enn de rent musikalske. Gjennom lystbetonte opplevelser og handlinger, kan fokus for eksempel være på følgende områder: kommunikasjon, språk-, fysisk -, motorisk -, emosjonell - og sosial utvikling.

I gruppetimer og enetimer kan vi vektlegge ulike områder. Musikken er en flott innfallsvinkel for å skape gode opplevelser, og musikken i seg selv kan gi en trygg atmosfære og god stemning. I samhandlingen mellom elever og personale i musikk- aktivitetene, kan man skape noe sammen og lære av hverandre. I kjølvannet av dette kan den enkelte elev få mulighet til videre utvikling.

Kontaktinformasjon

For mer informasjon ta kontakt med følgende fra Langemyr skole

Anna Louise Lilleaas

Kristin Hafjell Rosseland
kristin.hafell.rosseland@grimstad.kommune.no

 

Fant du det du lette etter?