Slik jobber vi med digitale enheter

Skolens oppgave er å støtte elevene i å utvikle digitalt medborgerskap. ISILS-undersøkelsen viser at omtrent 40 prosent av norske elever har utfordringer med å forstå digital dømmekraft. 

Elevene må utvikle en digital bevissthet og kunne mestre livet digitalt. Derfor må de lære seg å tenke kritisk og ta gode valg når de bruker digitale verktøy.

De må utvikle dømmekraft når det gjelder å vurdere kilder, påvirkning fra digitale medier, valg av verktøy, påvirkning fra algoritmer, bruk av sosiale medier og sin egen digitale identitet.

Å utvikle digital dømmekraft som innebefatter digital livsmestring og digital bevissthet tar tid og krever øvelse.

I tråd med læreplanen har vi identifisert fem kompetanseområder eleven må utvikle for å bli gode digitale medborgere. Områdene inkluderer kunnskaper, ferdigheter og holdninger knyttet til det digitale samfunnet. 

Skape og produsere 

• Lære seg og bruke nye verktøy 
• Uttrykke seg gjennom digitale verktøy 
• Bruke digitale verktøy kreativt og innovativt 
• Forholde seg til opphavsrett og GDPR   

Samhandle og kommunisere 

• Kommunisere og ytre seg på digitale plattformer og flater 
• Samarbeide på ulike digitale plattformer 
• Beherske ulike støttefunksjoner for kommunikasjon   

Kildebruk 

• Finne og bruke informasjon 
• Kritisk vurdere informasjon 
• Kildens sikkerhet med tanke på GDPR og datasikkerhet 
• Referere til kilder og ressurser   

Digital livsmestring 

• Bruke digitale verktøy og løsninger 
• Lære nye digitale løsninger 
• Kontroll over egen digital identitet 
• Holdninger til digital mobbing og krenkelser 
• Utvikle digital dømmekraft 
• Uenighetskompetanse på digitale flater   

Digital bevissthet 

• Forhold til hvordan teknologi påvirker verden 
• Reflektere over etiske utfordringer med digital påvirkning 
• Kunnskap om algoritmer i samfunnet og digital reklame 
• Bevissthet om hvordan eleven påvirker andre digitalt 
• Bevissthet om digitale sosiale liv

Oppvekstsektoren i Grimstad kommune har laget en handlingsplan for arbeidet med elevenes digitale kompetanse.

Progresjonen i denne planen støtter seg på kompetansemålene i læreplanen og ferdigheter som kreves for å nå disse.

• Handlingplan for elevenes digitale kompetanse (lenke kommer snart)

Elevene bruker ulike digitale verktøy i læringen. Noen er laget for skole, andre ikke. Skolestudio, Aski Raski og Salaby er eksempler på digitale læremidler laget for skole.

PC, nettbrett og Office-produkter fra Microsoft er eksempler på digitale læringsressurser som ikke spesifikt er laget for skole. Økt digitalisering i skolen har ført til mer bruk av digitale læringsressurser. 

I barneskolene i Grimstad kommune bruker elevene nettbrett. Disse er montert i et solid etui. Nettbrettet er installert med et sett standard-apper som er felles for alle skolene.

Elevene i ungdomsskolene bruker PC. Elevene får utlevert PC, lader og et etui til å oppbevare PC-en i. PC-ene er installert med standard programvare.

Skolene har regler som gjelder for bruk av nettbrett eller PC i skoletiden.

Teknologien er valgt på bakgrunn av læringssyn, men også av pedagogiske- og økonomiske begrunnelser. 

PC har fordeler når elevene hovedsakelig jobber med skrift, men gir også muligheter for bruk av bilder og lyd. En større skjerm har fordeler når elevene arbeider med flere programmer og dokumenter samtidig.  

Nettbrett gir en likeverdig tilnærming mellom skrift, lyd og bilde, og er enklere å ta med seg. 

Lese- og skriveopplæringen foregår både digitalt og analogt. Læreplanen i norsk etter 2. trinn sier at «Elevene skal kunne lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt, og bruke enkle strategier for leseforståelse» og «Elevene skal skrive tekster for hånd og med tastatur».

Læreplan i norsk (Udir.no)

Læreren tilrettelegger for læringsaktiviteter og avgjør når det er mest hensiktsmessig å bruke digitale verktøy eller papir for å ivareta kompetansemålene. 

Å lese tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring. Det er også en forutsetning for å delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte.

Dette forutsetter at elevene får opplæring i alle sider av lesing og i ulike lesestrategier, både analogt og digitalt.    

Lese på digitale flater

Digitale tekster gir elevene ulike muligheter, men også noen utfordringer. Når elever jobber med digitale tekster, kan læreren lettere tilrettelegge og tilpasse tekstene til elevenes nivå uten at det blir synlig for medelever.

I tillegg har digitale tekster muligheter for lese- og skrivestøtte. Det kan gjøre tekstene mer tilgjengelig for elevene, for eksempel med skriftstørrelse, talesyntese og bildestøtte.  

Utfordringer ved digitale tekster kan være at det er lettere å bli distrahert og vanskeligere å få oversikt over teksten. Forskning viser at elever også kan overvurdere forståelse og læringsutbytte når de leser digitalt.

Det er derfor viktig å utvikle gode strategier og lære hvordan man bruker digitale tekster på en hensiktsmessig måte. 

Kommunale planer   

• Plan for den første lese- og skriveopplæringen (PDF) (PDF, 4 MB)

Skrive på digitale flater 

Å skrive på tastatur i begynneropplæringen har flere fordeler. Elevene skriver uten å måtte forme bokstaver og uten å måtte tenke på skriveretning og blyantgrep. De kan ha oppmerksomheten rettet mot andre sider av skriveprosessen, blant annet rettskriving og innhold.

Når elevene skriver med lydstøtte på tastatur, får de trening i å koble bokstav til riktig lyd. De kommer derfor tidlig i gang med å utforske skriftspråket og produsere egne tekster.

Dette kan motivere og gi en god innfallsport og støtte til lesingen. Å arbeide med digitale tekster gir også mulighet for å samskrive og bearbeide tekster i fellesskap.  

Når elevene skriver på nettbrett, bruker de tastaturet. I tillegg er det viktig å eksperimentere med bokstaver i lek og håndskrift. Skolen prioriterer systematisk arbeid for å utvikle funksjonell håndskrift på papir.

I den videre opplæringen legger læreren til rette for skriveaktiviteter både digitalt og på papir ut fra kompetansemålene de jobber med.       

Lese- og skrivestøtte 

De digitale enhetene og programmene elevene bruker har flere muligheter for lese- og skrivestøtte. Eksempler er stavekontroll, talesyntese, opplesing av tekst og innstillinger i tekstformatet som gjør tekstene mer tilgjengelig.

I de kommunale skolene i Grimstad kan alle elever bruke lese og skrivestøtteprogrammet IntoWords.

Dysleksi

Elever med dysleksi har rett til tilrettelegging og kompenserende hjelpemidler. Foresatte i samarbeid med skolen søker NAV om programvare med lese- og skrivestøtte. I Grimstad kommune søkes det om Lingdys. Skolen sørger for opplæring i støtteprogrammene. Skolene i Grimstad er godkjente dysleksivennlige skoler.