Pårørendesenteret er koblet på prosjektet for å bidra med kunnskap om pårørendes behov og erfaringer.
– Vi er veldig fornøyde og takknemlige for å være koblet på dette arbeidet. Det er utrolig flott at det planlegges et Universitetssykehjem, og jeg tror det er svært fornuftig å involvere pårørende tidlig i prosessen for å få frem hva som er viktig for dem og deres nærmeste, forteller Unn Birkeland, daglig leder ved Pårørendesenteret.
Senteret er en nasjonal tjeneste som tilbyr hjelp og veiledning til pårørende over hele landet, samtidig som de bidrar med kompetanseheving overfor fagpersoner.
Unn Birkeland og Gro Frivold brenner for at de pårørende skal bli hørt, og mener de pårørende kan være en viktig ressurs når et Universitetssykehjem planlegges og bygges.Pårørende kjenner pasienten best
Birkeland mener pårørende er en av de viktigste ressursene helse- og omsorgstjenestene har.
– Når en pasient har mistet språket sitt, og ikke selv kan fortelle hva som er viktig, så er pårørende en svært viktig ressurs, sier hun. Birkeland viser til egne erfaringer med et familiemedlem som ble innlagt på sykehjem.
– Min mor hadde fått et løfte om en innkomstsamtale da ektemannen hennes skulle flytte inn på sykehjem. Han hadde kognitiv svikt og var ikke i stand til å uttrykke seg selv. Av ulike årsaker ble ikke samtalen gjennomført og viktig informasjon som kunne ha bidratt til at han fant seg bedre til rette i den nye situasjonen, gikk dermed tapt, sier hun og fortsetter:
– Når det kommer inn pasienter som han, så er det utrolig viktig at de pårørende blir hørt. Hadde mor fått innkomstsamtalen hadde han kunnet få høre på folkemusikken som fikk han til å roe seg ned, han kunne fått de tykke sokkene på bena som gjorde at han sov bedre, og de hadde unngått å ta smør på skiva, som han ikke likte. Når mor ikke fikk gitt den informasjonen, så gjorde de feil i 14 dager, feil som enkelt kunne vært unngått, forteller Birkeland.
Hun understreker også at dette handler om mer enn bare trivsel.
– Det handler om pasientsikkerhet, og det handler om kvalitet og samhandling med pårørende. Det er viktig at de pårørende får en opplevelse av å være verdt noe som ressurs, det er de som sitter på kunnskapen.
Kan bli en ny pasientgruppe
Forsker ved Universitetet i Agder, Gro Frivold, mener pårørendes rolle ofte undervurderes.
– Pårørende har en nøkkelrolle. Jeg tror at hvis vi ikke tenker på dem, ja, så får vi fort en stor ny pasientgruppe. Pårørende er en kjempeviktig ressurs, og de fortjener derfor hjelp, støtte og å bli hørt, sier Frivold.
Selv om det er flere år til Universitetssykehjemmet står ferdig, mener Birkeland og Frivold at de pårørende må involveres allerede nå.
– Det er viktig å få med pårørendeperspektivet helt fra starten, ikke bare på slutten av prosessen. De kan bidra med nyttige innspill om alt fra adgangskontroll og besøksordninger til utforming av samtalerom og fellesarealer. Bør det være egne rom for besøk og samvær, eller møteplasser der familier kan treffes? Dette er spørsmål de som står nærmest brukerne har verdifulle perspektiver på, sier de.
Birkeland peker på at eldreomsorgen også må ta høyde for at mange beboere fortsatt er en del av et parforhold.
– Det vil komme ektepar her som har delt et helt liv sammen, og som plutselig opplever at en av dem er blitt pårørende når den andre flytter inn på institusjon. Da er det viktig å legge til rette for at de fortsatt kan kjenne på tilhørigheten og nærheten som par. Selv om den ene bor på institusjon, må det være rom for den andre, sier hun.
Unn Birkeland og Gro Frivold var to av mange som var samlet til et treff angående Universitetssykehjemmet tidligere i høst.Små ting betyr mye
Ifølge Birkeland handler god tilrettelegging også om de praktiske detaljene.
– Mange av de pårørende er selv godt opp i årene, kanskje er de beinskjøre, har vondt i bekken, hofte eller andre ting. Da er en god stol viktig når de kanskje skal sitte lenge ved siden av senga til den som er dårlig, påpeker hun.
Hun mener også at institusjonene må være varsomme med å stenge pårørende ute fra oppgaver de ønsker å bidra med.
– De pårørende har jo ofte hatt den syke hjemme hos seg 24 timer i døgnet i lang tid, og nå må de plutselig gi fra seg den kontrollen. Det kan være tøft for mange, for mange ønsker å bidra. Jeg hadde en samtale med en pårørende en gang som viser hvor viktig dette er. Hun ønsket å bidra, og ba om at hun i alle fall kunne få vaske klærne til sin kjære. Det fikk hun ikke lov til, og det var veldig sårt for henne. Hun fikk heller ikke lov til å være med å spise sammen med sin kjære, da det ville oppleves urettferdig for de andre pasientene. Det er klart at slike ting er vondt, sier Birkeland.
Både Birkeland og Frivold håper Universitetssykehjemmet kan bli et eksempel på hvordan pårørende kan brukes som ressurs.
– Selv om jeg ikke har noen spesifikk rolle i dette prosjektet, så brenner jeg for at pårørende skal bli hørt. Jeg tror at samhandling og det å lytte til flere fagmiljøer og ressursgrupper vil skape et best mulig resultat. Skal Universitetssykehjemmet bli så bra som vi ønsker, så må pårørende få en sentral plass helt fra starten, avslutter Frivold.