Kommunedirektør Magnus Mathisen og prosjektleder for universitetssykehjemmet Silje Bjerkås.Universitetssykehjemmet i Agder er også omtalt i en nylig utredning gitt til Helse- og omsorgsdepartementet (NOU 2026: 6) «Den nye velferdskommunen», som et eksempel på velferdsinnovasjon i kommunesektoren. Her trekkes prosjektet frem som en modell som samler tjenester, forskning og utdanning, og hvor erfaringene kan skaleres og brukes som modell for sykehjem andre steder i landet, med potensial som et regionalt springbrett for nasjonal utvikling.
– Saken som legges frem til politisk behandling bygger på en lang og grundig prosess, med omfattende vurderinger av behov, tjenester, kostnader og finansiering. Arbeidet er forankret i tidligere vedtak og dimensjoneringssaken om fremtidig behov for sykehjemsplasser, som viser en tydelig økning i antall eldre og behov for omstilling i helse- og omsorgstjenestene, sier prosjektleder for Universitetssykehjemmet, Silje Bjerkås.
Fire alternative løsninger
I Grimstad er dagens tjenester i stor grad organisert i eldre bygg og på flere lokasjoner. Dette gir utfordringer knyttet til samhandling, logistikk og effektiv drift. Universitetssykehjemmet i Agder skal samle drift, utdanning, forskning og innovasjon i en helhetlig modell, med mål om å utvikle mer effektive og bærekraftige helse- og omsorgstjenester.
– Samarbeidet med Universitetet i Agder og Fagskolen i Agder er sentralt, og skal bidra til å styrke kompetansen, utvikle nye arbeidsformer og videreutvikle tjenestene, sier Bjerkås.
Prosjektet innebærer etablering av et nytt helsebygg med tjenester og sykehjemsplasser som ivaretar fremtidens behov. Grom forutsettes avviklet ved oppstart, og Frivolltun fases ut på lengre sikt som en del av en samlet utvikling av tjenestene.
I saksfremlegget, som legges frem for kommunestyret, er det lagt frem fire alternative løsninger for det kommende universitetssykehjemmet. Det foreslås å gå videre med et justert tjenestekonsept med redusert omfang, der enkelte tjenester tas ut av hovedbygget. Kommunedirektør Magnus Mathisen understreker samtidig at hele helse- og omsorgstjenesten må utvikles, ikke bare de tjenestene som samlokaliseres i bygget.
Betydelige investeringer for kommunen
Oppdaterte beregninger viser en samlet kostnadsramme på mellom 1,1 og 1,7 milliarder kroner, med et beregnet lånebehov på om lag 0,6 til 1,0 milliarder kroner. Kommunedirektøren påpeker at prosjektet må tilpasses kommunens økonomiske bæreevne, og at et redusert tjenestekonsept er nødvendig for å kunne gjennomføres innenfor kommunens økonomiske handlingsrom.
– Lånerammen vil bli vurdert i forbindelse med investeringsbudsjettet for 2027 til 2030, sier Magnus Mathisen.
Det videre arbeidet frem mot beslutningspunkt 2 vil ha særlig vekt på arealoptimalisering, kostnadsreduksjon og finansiering. Det skal også utredes hvordan prosjektet bør deles opp i flere byggetrinn.
– Dersom universitetssykehjemmet realiseres, vil det være et langsiktig grep for å møte de demografiske utfordringene og sikre gode tjenester for fremtiden, sier han.
Samtidig understreker kommunedirektøren at prosjektet må gjennomføres på en måte som er økonomisk forsvarlig og ikke setter kommunen i en krevende økonomisk situasjon.
Innbyggere og interessenter inviteres til åpen ByLab på rådhuset torsdag 4. juni kl. 18.00 til 20.00, der prosjektet presenteres og det legges til rette for dialog.