Grimstad kommunevåpen

Skjoldet

Skjoldet har en karakteristisk avrundet underkant med en markert spiss ned fra midtaksen (klammeform).

Murkrone

Murkronen med fire tagger står i midtaksen over skjoldet. De fire taggene symboliserer de sammenslåtte kommunene Grimstad, Eide, Landvik og Fjære. Murkronen er i gull.

Motiv

Motivet i kommunevåpenet er en brigg seilende mot heraldisk høyre (tilskuers venstre) på tre heraldiske bølger. Briggen fører jager og indre klyver (forseil). På fortoppen føres bramseil, mersseil, mens storseilet er beslått. Videre føres mesan.

Farger

Skjoldbunnen er blå. Skipet og bølgene er gull.

Historie om kommunevåpenet

Kommunevåpenet er basert på byfogdens segl av 1839 som trolig stammer fra 1816. Da fikk Grimstad staus som kjøpstad (by). I 1899 ble våpenet presentert i kalenderen "For Alle" tegnet av Reidar Haavin. Haavin innførte murkrone på alle byvåpen den gang, men heraldisk sett er våpenet fullverdig uten.

Fra 1899 til 1985 ble dette våpenet brukt i Grimstad. I 1984 reviderte Kjell Westermark Mørch våpenet fra 1899 så nær opp til de heraldiske krav som mulig, uten helt å fjerne det typiske for Grimstad.

Gjennom første halvdel av 1800-tallet står briggen sentralt i utviklingen av sjøfarten som næring og Grimstad som by. Sjøfarten hadde sitt utspring i primærnæringene jord- og skogbruk ved at flåten i stor grad ble bygget i trevirke fra byen og distriktet.

Selv med disse endringene av våpenet, oppnådde en ikke kongelig approbasjon. Grunnen til dette er at våpenet inneholder to heraldiske motiv, nemlig skip og bølger. Utkastet ble likevel godkjent av Grimstad kommunestyre den 25. mars 1985.

Se grafisk profil, logo og retningslinjer for å bruke Grimstad kommunevåpen/logo