Elever som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, kan ha rett til særskilt språkopplæring. Språkopplæring kan bestå av særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring, tospråklig opplæring eller begge deler.
Særskilt norskopplæring
Særskilt norskopplæring er forsterket opplæring i norsk. Opplæringen skal bidra til at elevene lærer seg norsk godt nok til at de kan følge den ordinære opplæringen i skolen.
Tilbudet kan gis som tilrettelagt opplæring i ordinær klasse, eller i egne grupper. Eleven kan få opplæring med særskilte tilpasninger innenfor den ordinære læreplanen i norsk, eller opplæring etter egne læreplaner.
Morsmålsopplæring
Morsmålsopplæring er opplæring i elevens morsmål. Opplæring i morsmål for språklige minoriteter skal styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket, og dermed også deres læringsmuligheter i fag.
Morsmålsopplæring kan gis ved en annen skole enn den eleven til vanlig går ved.
Tospråklig fagopplæring
Tospråklig fagopplæring betyr at eleven får opplæring i ett eller flere fag både på sitt morsmål og norsk. Den tospråklige fagopplæringen skal sikre faglig framgang samtidig som elevene lærer norsk.
Hvis kommunen ikke kan skaffe lærere som kan gi morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, skal eleven få tilrettelagt opplæring tilpasset sine forutsetninger.
Kartlegging av elevens norskferdigheter
Kartlegging av elevens norskferdigheter skal bidra til å avdekke om eleven har behov for særskilt språkopplæring, og i tilfelle hvilke typer språkopplæring eleven har behov for. Når kommunen eller skolen vurderer om en elev trenger særskilt opplæring i norsk, skal de også ta stilling til om eleven har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler for å kunne følge opplæringen.
Kartleggingen gir også viktig informasjon for å gi tilpasset opplæring. Det er viktig at eleven også kartlegges underveis i opplæringen, og kartleggingen skal danne grunnlag for å avgjøre om eleven kan følge ordinær opplæring.
Det er ikke gitt nasjonale føringer for hvilke verktøy skolene kan bruke til å kartlegge minoritetsspråklige elevers norskferdigheter.
Enkeltvedtak
Særskilt språkopplæring er en individuell rettighet etter opplæringsloven, og kommunen eller skolen skal derfor fatte enkeltvedtak. Det skal også skal fattes enkeltvedtak dersom kartlegging viser at eleven har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring, og ikke utløser rett til særskilt språkopplæring. I slike tilfeller skal kommunen eller skolen fatte et avslag.
Innføringstilbud
Minoritetsspråklige elever kan få hele eller deler av opplæringstilbudet i særskilt organiserte grupper, i egne klasser eller ved egne skoler, dersom kommunen vurderer at dette er til elevens beste, og elev og foreldre samtykker til dette. I Grimstad er det et slikt tilbud ved henholdsvis Jappa skole (barneskole) og Holviga ungdomsskole.
I vedtaket om særskilt språkopplæring skal det opplyse om organisering av innføringstilbudet.
Innføringstilbud kan gis i inntil to år, men kommunen kan bare fatte vedtak om særskilt organisering for ett år av gangen.
Skolen kan gjøre unntak fra læreplanverket i denne perioden, hvis det er nødvendig for å møte elevens behov. Unntaket gjelder bare den aktuelle eleven, og kan ikke gå lenger enn det er nødvendig for å ivareta elevens behov.
Elever som takker nei til å få opplæringen organisert i innføringstilbud, har rett til å gå i en ordinær klasse/basisgruppe.
For mer informasjon: Særskilt språkopplæring i skolen (udir.no)