Auesøya landskapsvernområde

Auesøya landskapsvernområde ligger ytterst i Kaldvellfjorden helt syd i Grimstad kommune på grensen mot Lillesand kommune. Denne øya har en helt spesiell historie for oss som bruker den som et rekreasjonsområde i dag. Den er et stykke sørlandsskjærgård som ble gitt som gave til allmennheten fra Henrik Lundh (1905-1985).  Vi må ta med oss litt av den før vandringen begynner, så derfor noen få ord om Henrik Lundh, Auesøyas bevarer.

Kart over turen på Auesøya (PDF, 606 kB)

Henrik Lundh

Henrik Lundh var utdannet jurist og fungerte som dommerfullmektig i Grimstad i fra 1934 – 1936. Han ble da bekymret over at folk i distriktet solgte fine strandsteder til ”rike østlendinger”. Det var derfor han bestemte seg for å kjøpe et stykke Sørland og bevare dette for ettertiden til kommende generasjoner.

Valget falt på de to eiendommene som han kjøpte på Auesøya. De utgjør den østre delen av denne store øya, og landarealet utgjør hele 675 dekar. På begynnelsen av 1980-tallet følte han at tiden var inne til å overlate eiendommene tilbake til sørlendingene og han testamenterte denne flotte eiendommen til Grimstad kommune.

Lundh satte imidlertid en ufravikelig betingelse: Eiendommen skulle vernes som landskapsvernområde slik at stedets natur og kulturhistoriske elementer ble bevart for fremtiden. Dette ønsket ble utredet og Auesøya landskapsvernområde ble etablert ved regjerings resolusjon av 8. november 1984, bare noen få måneder før Hernik Lundh gikk bort. I Eidet på Auesøya finnes et lite relieff i fjellet som minner om denne fremsynte naturverneren som kan kalle Auesøyas bevarer.

Turen på Auesøya

For denne turen anbefaler vi at du tar utgangspunkt i Sokken helt øst på Auesøya. Her er det flotte sandstrender og et eldorado for barnefamilier. Det er godt badevann, masse ulike skjell og ikke minst sandkrabber som kan engasjere barn i timesvis. Men vårt mål er at du tar turen videre innover på øya. Du følger de røde merkene som du finner på påler eller røde og hvite merkeband som er hengt opp på steder der det mangler noen påler. Foran deg har du en tursti på ca 2,4 km i ulendt og variert terreng. Underveis vil du finne noen enkle informasjonsplakater som kanskje kan gi deg litt mer forståelse for hvor mye spennende denne øya har av natur og kulturhistorie.

Første del av turen fører deg rundt Sokken og over mot Dalesundet som løper inn mot Kaldvellfjorden på østsiden av Auesøya. Lillesand og Storesand heter disse to strendene du passerer. De har ikke den samme strandkvaliteten som Sokken, men dette er et område som er rikt på ande- og vadefugler. I vestre enden av Storesand tar stien opp til venstre. Er du interessert i botanikk, skal du ta en titt på den enormt store hasselbusken som står på venstre side idet oppstigningen begynner. Den har stammer som et tre.

Vel over toppen kommer du inn i en liten eikeskog før du kommer ned til steingjerdet. Steingjerdet danner grensen mellom utmarka som du så langt har beveget deg i, og det som har vært dyrket mark med kalvekveer, gravrøyser, steingjerder og rydningsrøyser i jordkantene. Nede på flaten heter det Eidet. Dette var et sted som for ikke mange år siden lå akkurat i vannkanten. Et sted der man kunne trekke mindre fartøyer over, og på den måten unngå de farlige åpne havstrekningene som man ellers måtte forsere. På den lille knatten finner du relieffet av Auesøyas bevarer Henrik Lundh.

Vår ferd fortsetter over mot Skutevoll. Som navnet sier har dette nok noe å gjøre med at det kan ha vært laget skuter her. Midt på stranda ser du ei lita steinbrygge. Den kalles for skolebrygga, og det var her ungene ble fraktet over sundet til fastlandet når de skulle på skolen. Dette var nok også en viktig ferdselsåre for både folk og fe. Problemene var å forsere dette sundet når isen var i ferd med å legge seg om høsten eller tine om væren. Da måtte man legge turen til Østre Bjørkesund og forsøke å komme seg over der.

Turen forsetter opp gjennom jorden som i dag delvis er tilgrodd med blåbærplanter, før stien dreier til venstre og opp på Lavheia. Her satt losene i sin tid og speidet ut over havet for å se om det var seilskuter på vei inn mot Kaldvellfjorden. Utsikten her opp er upåklagelig, men den var nok enda bedre før øya ble skogkledd.

Like under deg ser du en av de to gårdene som Henrik Lundh kjøpte og du har også utsikt over mot Flørenes, som ligger i Lillesand kommune. Vender du blikket sydover og rett ut over Skagerrak, ser de en liten knause med ei fyrlykt et stykke ut i havet. Den heter ”Gåsa”, og dersom det er litt sjø vil du også se at det bryter på noen grunner rett øst for Gåsa. Det er Gjesslingebåene. Disse navnene vil du finne igjen i Henrik Ibsens dikt ”Terje Vigen”.

Når du går videre, kommer du over et lite myrlendt jorde som kalles ”Molkemyr”, eller ”melkemyr” på dagens språk. Her har de nok melket kuene som ellers har gått på utmarksbeite om sommeren.

Kort etterpå får du et fint utsyn mot øst. Du kan skimte Kalvehageneset som ligger vis a vis Homborsund brygge og de østre deler av Homborøya. Vel nede er du tilbake i Eidet. Herfra følger du merket sti tilbake til Sokken.

Skulle du møte noen sauer på din vandring, skal du vite at de er der for å gjøre en jobb for kommunen. Hadde ikke disse medarbeiderne vært her, år etter år, ville ikke Auesøya væt det flotte turområdet det er i dag med landskap som variert fra åpne gressarealer, som tidligere ble dyrket, og et skogslandskap uten ugjennomtrengelig krattskog.

God tur!