Av spesialpedagog Guri Dale Matzow.
(Teksten ble utarbeidet for noen år siden, men er i stor grad gyldig fremdeles)
Uteskole gjør alle til vinnere!
I mange år har vi på Langemyr skole hatt uteskole som en innfallsvinkel til elevenes læring og utvikling. Gruppeidentitet, sosiale ferdigheter, språk og motorikk, lek og læring, - uteskole har forløst den enkeltes potensiale på flere områder.
Hva er uteskole?
Uteskole tar i bruk en undervisningsform som aktiviserer hele mennesket. Barna gjør sine erfaringer i en konkret virkelighet, disse erfaringene danner grunnlag for videre bearbeiding og refleksjon.
De voksnes rolle blir å legge til rette for at en slik prosess finner sted. Dette er en form for undervisning som kan finne sin støtte i Vygotskys teori:
At kunnskap ikke tilegnes gjennom passiv registrering av sanseinntrykk, men i dialog med den fysiske virkelighet barnet er en del av. At inntrykk må fortolkes for å gi mening. Læring skjer som et ledd i sosiale prosesser.
Mestring og selvtillit
Uteskole tar elevenes læring på alvor. Barn lærer gjennom egne erfaringer og opplevelser. Alle sanser stimuleres. Ved at den voksne legger til rette for utprøving av egne evner gir vi mestringsmuligheter og styrker selvtilliten hos barna. Dette er igjen en nødvendig forutsetning for læring.
Gjennom lek og fysisk utfoldelse så vel som gjennom tilrettelagte oppgaver stimuleres fantasi, lærelyst og arbeidsglede.
Uteskole for barn med spesielle behov
Uteskole er en nøkkel til læring. Mye av det som skjer i andre fag og aktiviteter knyttes opp mot, og tar utgangspunkt i det vi gjør ute. I en hverdag som er oppstykket og fragmentert er det en oppgave for skolen å skape en sammenheng i det vi gjør. Dette er viktig i forhold til alle barn, men for de barna som trenger forutsigbarhet og oversikt i større grad enn andre er det helt avgjørende. Sammenheng gir mening.
Uteskole og språk
Vi ser stadig at barnas språk blir stimulert gjennom uteskole. Hele sanseapparatet er mer skjerpet, opplevelser og fysisk aktivitet setter i gang et behov for å kommunisere og uttrykke seg.
Dette er tydelig for oss som arbeider med barn som har lite språk fra før. Barnas begrepsverden utvides. Språkutviklingen får gode vekstvilkår i naturlige situasjoner. Gjennom det vi gjør og opplever ute kan vi i gyldne øyeblikk få i gang samtaler vi aldri kunne drømme om inne i klasserommet. I et sosialt fellesskap der de voksne er med og gir ord til opplevelser og gjøremål får språket mening.
Uteskole og sosial utvikling
Alle barn har behov for bekreftelse fra andre for å utvikle sosiale ferdigheter. Det er de voksnes oppgave å skape situasjoner der samhandling er nødvendig. Barn flest finner sammen i lek og på forskerferd i naturen. Men ikke alle barn. Noen trenger hjelp til leken. Noen har store vansker med å tolke sosiale koder. Den voksnes rolle blir da å guide barnet gjennom sosiale utfordringer som kan oppstå.
Uteskole gir mange muligheter til å lære barn med spesielle problemer større forståelse for sosiale koder og spilleregler.
Det er gjennom naturlige situasjoner de kan lære noe om ansvar, om å dele med andre, om å hjelpe og ta imot hjelp, om hvordan deres handlinger får konsekvenser for andre.
Uteskole og sansemotorikk
Fysisk utfoldelse og motorisk trening er viktig for alle. I dag er mange barn lite ute og leker. Fritidstilbudene er mange, men frilek i naturen er ikke lenger noe alle opplever til daglig.
Gjennom uteskole opplever vi at barna får økt fysisk styrke og utholdenhet. De blir flinkere til å bevege seg i ulendt terreng og får trening i koordinering og balanse.
For barn med spesielle behov gir uteskole ekstra gevinst. Å bli mer selvstendige i forhold til å ta seg fram utendørs, klatre, balanser, våge, gir et styrket selvbilde.
Å være ute i all slags vær gir rike sanseopplevelser. Kulde, vind, piskende regn eller snøvær kan være utfordrende og spennende. Å oppleve å bli fysisk sliten, sulten, fryse, falle og slå seg, - alt er nødvendig for å begripe hva livet er. Mange barn med spesielle behov er overbeskyttet og har ikke fått disse opplevelsene tidligere.
Uteskole gir alle mulighet til å utvikle nye ferdigheter og oppleve stolthet og mestring.
Samling rundt et varmende bål, felles forventning ved en duftende suppegryte eller ved båtripa idet snøret trekkes inn gir nye dimensjoner til livet.
Å følge naturens skiftinger et bestemt sted gjennom et helt år kan være ganske spennende. Stranda om vinteren er ganske forkjellig fra sommerens badestrand, likeså bondens høståker og vinterens skibakke.
Vår uteskole
Uteskole, en arbeidsmåte
På vår skole har alle klasser uteskole, i større eller mindre grad. Den praksis som blir beskrevet her bygger på erfaringer fra en klasse med 7-8 elever, for tiden er alle gutter. De fleste har diagnose innenfor autismespekteret, noen er psykisk utviklingshemmede i tillegg, alle har en eller annen form for lærevansker.
En oversiktlig, strukturert og forutsigbar skolehverdag er viktig for disse barna. Like viktig er det å skape sammenheng i en oppstykket skoleuke. Det mener vi å få til gjennom uteskole.
Det blir en tredelt prosess: forarbeid, uteopplevelse, bearbeiding.
Forarbeid
Turmåltidet forbereder elevene på skolekjøkkenet.
Ukas tema knyttet opp mot ukas tema i fagene norsk, naturfag og samfunnsfag.
Elevene tas med i planleggingen av hva vi kan gjøre ute.
Før turen
Planlegging av selve turen går etter faste rutiner. Elevene har egne ansvarsområder. Det er flott å kjenne at en gjør en viktig jobb for resten av klassen. Faste oppgaver kan være å bære øks og sag, kjøkkenutstyr, pressenning i tilfelle regn, plastposer til søppel, forskerposen, brød og brødfjøl, knivposen osv.
Pakkeliste skrives på tavla. Her er elevene aktive hele tiden og hjelper med å huske på hva som må være med. Vi har innført en jeg- og vi-liste for å tydeliggjøre hva de må huske av personlige ting og hva som er felles for hele gruppa.
Andre oppgaver går på omgang, som å være turkokk eller å ha ansvar for ukas turlogg sammen med en voksen.
Uteaktiviteter
- naturobservasjoner knyttet til plante- og dyreliv
- lage stokkebenker til leirplassen
- bruke kniv, øks, sag eller fiskeredskap
- lete etter spor fra fortiden på gamle boplasser
- høste fra naturens kjøkken, lage kunst av noe vi finner, bruke lupe og håv på leting etter småkryp, gå etter løypepinner eller kart fra et punkt til et annet.
Erfaringer høstes
En fast dag i uka er utedag. Uansett vær er alle innstilt på å være ute hele dagen. Vi har noen få, faste turmål som brukes gjennom året. Skolehytta i gangavstand fra skolen blir mye brukt. Vi er også eiere av en båt som gjør det mulig å gjøre strandhugg i skjærgården og sette garn, ruse og krabbeteiner.
Til enkelte turmål kan vi knytte historier om personer som engang har bodd på stedet, som losene på Håøy og Ole i Haslelia. Noen steder har vi gitt egne navn, som Elgens utsikt, Bananhøyden, Saglia og Lystoppen. Dette er med på å gjøre leirplassen til ”vårt sted”. Spesielle aktiviteter og leker assosieres med stedet.
Å følge kjente veier og stier året igjennom gir gjenkjennelse og trygghet. Å sjekke faste stasjoner underveis er spennende og lærerikt:
- Har det gått rådyr over åkeren? Har beveren gnagd flere trær? Har sjøørreten kommet tilbake til bekken sin? Har hvitveisen sprunget ut? –
Ved å bevisstgjøre barna på alt det forunderlige i naturen vekkes nysgjerrighet og utforskertrang.
Det vi finner, sanker eller opplever kan så bli utgangspunkt for mange spennende aktiviteter. Vi plukker bær om høsten og lager gelé og syltetøy i julepresang til slekt og venner. Fisken vi får blir verdens beste fiskesuppe eller blir røykt på egen røykovn. Trollsuppa vår får smakstilsetning fra egen urtehage.
Rare steiner, trepinner, funn i fjæra, smådyr og dyrespor blir utforsket nærmere på skolen. Noe kan bli emner til redskap eller kunst på sløyden. Ja, til og med søppel langs stranda kan være utgangspunkt for en spennende geografitime. Rare bokstaver på en melkekartong kan bringe oss på kartreiser til Baltikum eller Nederland.
Bearbeiding
Det vi gjør ute blir grunnlag for refleksjon og økt kunnskap. Det blir felleseie og samtaleemne både i klassen og i enetimer. Vi skriver turlogg hver uke. Denne oppgaven går på omgang mellom elevene. En enkel mal fylles ut på data med tekst og bilder. Loggen kan gjøres enkel eller detaljert, alt etter hvem som har oppgaven.
For mange av våre elever er evnen til å uttrykke seg begrenset. Bilder fra turen kan være utgangspunkt for samtale med eleven når turloggen skal skrives. Bruk av bilder har vist seg å være et godt hjelpemiddel for våre elever, både til formidling og bearbeiding av egne opplevelser. Også som språkstimulering har bilder fra egen skolehverdag hatt betydelig effekt. Ord og begreper får konkret tilknytning og mening.
Avsluttende tanker om uteskole
For at uteskole som pedagogisk metode skal gi maksimale utviklingsmuligheter for elevene våre må flere betingelser være innfridd. Det er ikke nok at ytre rammer er gode og at de som skal iverksette tiltakene synes uteskole høres spennende ut. Tett samarbeid i det voksne miljø er en forutsetning. Hvis ikke alle involverte i et personale har en felles forståelse av hva vi vil og hvorfor vi gjør det vi gjør, svikter grunnlaget for denne pedagogikken.
Dette er kanskje den største utfordringen! Rundt elever med spesielle behov er det mange voksne. Den voksnes rolle er ikke kun å være omsorgsperson eller pedagog. Vi er også rollemodeller. Våre elever har behov for veivisere i større grad enn andre barn. Det er derfor høy voksentetthet i klassene. Desto viktigere blir det derfor at vi er enige om hva vi ønsker å oppnå med det vi gjør.
Vi må vite hva som er målsettingen! Det kreves en kontinuerlig bevisstgjøringsprosess for hele tiden å forså betydningen av vår rolle som forbilde, veiviser, pedagog. Eleven må hele tiden være i fokus. Skolering og aktivt teamarbeid blir av stor betydning. Ansvarsfordeling og planlegging blir viktig. Vi må se den enkelte elevs utviklingsmuligheter innenfor de rammer uteskole gir. Vi må være enige om noen grunnleggende prinsipper: At vi våger å stille forventninger til elevene, våger å gi dem ansvar, - kort sagt tar dem på alvor. Det er ingen automatikk i at uteskole gir positive resultater. Det er krevende, men når alle er bevisst sin viktige rolle i teamet, og når vi ser hvordan selvtillit og lærelyst vokser hos elevene gir det mye tilbake.
Hva oppnår vi med uteskole?
At elevene våre stadig våger mer og mestrer nye utfordringer.
At de opplever glede ved fysisk utfoldelse.
At de får økt selvfølelse.
At de opplever fellesskap og gruppetilhørighet.
At de blir vant til å ta ansvar og vise hensyn.
At de viser nysgjerrighet og lærelyst.
At de bruker språket aktivt i samhandling med andre.
At alle blir vinnere i et trygt sosialt miljø.
At de opplever mening og sammenheng
Referanser:
- Oslo kommune, skoleetaten 1999. Uteskole som læringsarena. Jordet, Arne Nikolaisen 2003. Nærmiljøet som klasserom. Cappelen Oslo.